15. oktober 2000

Fikk en minneverdig møte med musikken for 14 dager siden, idet jeg ikke kan noter og aldri har spilt blokkfløyte. Undervisningen startet med alle notene på en gang, samt at man spilte orkester, 2. stemmer og jeg vet ikke helt hva. Og selv om jeg hadde trent litt etter Klakegg og lært meg 4 noter, så ble jeg helt utenfor. Satt og hørte på de andre i 4 timer, og hadde det helt redselsfullt. Vurderte hardt å klage undervisningen inn for lederen av studiet, men besluttet at jeg ville se det an til neste undervisningsøkt. Og den var meget bedre, samt at han forklarte litt om hvorfor han hadde gjort som han gjorde. Denne dagen spilte vi alle slags trommer, lærte takt og rytme og hadde det kjempegøy. Så jeg får vel heller trene meg opp på blokkfløyta, og lære meg noter etter hvert. Men det er ikke mye tid til det, slik situasjonen er nå.

Synes ikke jeg rekker å få lest nok, men det går vel etter hvert.

Traff på Gisle Grimeland, min gamle natur- og miljølærer utenfor Akademika-bokhandelen her om dagen. Tenk, han hadde pensjonert seg nå. Trist, for han var den mest imponerende og betagende lærer jeg har møtt. Så har han jo også skrevet bøker som brukes i undervisningen av både lærerstudenter og fagarbeidere, samt at mange har sett undervisningsvideoen der han krabber rundt med mange barn rundt seg og undersøker et hvitt laken under et tre, etter at de har ristet treet. "Hva finner vi her, tro?". Og da jeg i sin tid hadde terrarium i barnehagen, med bl.a. maur, og alle maurene rømte hver gang vi skulle kikke nedi, så ringte jeg til Gisle for å få råd. "Bare stryk tynt med grønnsåpe langs kanten" fikk jeg til svar. Hvor godt med en slik læremester.

19. september 2000

Var hjemme en tur i helgen. Det var deilig, selv om jeg nå begynner å roe meg ned her jeg er nå også. Men veien er lang å kjøre. Det går greit så lenge det er lyst, men mørkekjøring, og i tillegg våt asfalt og masse trafikk i mot deg, samt trailere liggende bak over heia mellom Kongsberg og Notodden, da liker jeg meg ikke. Lett nok for dem å mene at jeg skal kjøre til siden, men da må man kjenne veien bedre enn jeg gjør nå, for veien svinger hele tiden, den er ikke videre bred og når man ikke ser hvor møteplassene ligger, så synes jeg de skulle avholde seg fra å legge seg på hornet bak deg, tross alt kjørte jeg i 75 km der, så mye kunne det ikke haste for et par kilometers skyld. Merkelig at enkelte skal bli fullstendig idioter bare fordi de sitter i et digert kjøretøy med nok av hestekrefter, bare fordi de ser en liten Lada foran seg. Så jeg tar nok bussen neste gang, tror jeg.

Ellers går det bedre med skolen nå, undervisningen har kommet i orden, er meget godt fornøyd med endel av lærerne, så det blir nok bra etter hvert. Har litt problemer med å komme inn i grammatikken igjen, det er lenge siden, og mye føles nytt. Men den nye matematikken er gøy, for nå skal ungene selv få erfare hvordan vi finner ut tingene, i stedet for å pugge en masse formeler, som man bare glemmer. Og forminga virket veldig OK, bare synd at vi ikke har mye mer av slike fag, for det har man jo virkelig bruk for ute i skolen.

Ellers begynner jeg nå å bli godtatt av de andre studentene, jeg er tross alt 30 år eldre enn hovedtyngden av dem, men det virker som de også klarer å glemme det etter hvert nå. De vil jo også etter hvert erfare at det er ikke mennesket selv som endres, kun kroppen eldes.

Spennende blir det også hvor vi får praksis denne gangen, håper vi får her på Notodden, for jeg synes det blir slitsomt med ennå et bosted, så vi får se hvordan det går.

Koselig gjensyn med drama, enkelte fag endrer seg heldigvis ikke så mye i struktur, kanskje fordi de er så riktige fra starten av. Har jo også jobbet mye med drama i alle år i barnehagen, samt vært innom endel kurs i forbindelse med Østlandske lærerstevne gjennom tidene, så det kan også være at jeg har med meg alle disse assosiasjonene i tillegg.

Onsdag 6. september 2000

Tydeligvis måtte det ha foregått en hel masse den dagen jeg hadde migrene. Fikk en hel haug med ark av de på gruppa, så nå har vi muligens kommet i gang. Hadde forming i dag, det var meget OK og morsomt å gjenoppfriske gamle teknikker. Så der hadde jeg faktisk ikke annet å klage på enn at det burde stått klarere hvor formingsgruppa skulle være. FO.sal uten noe forklaring i hvilket bygg blir litt for lite, særlig når til og med resepsjonen hadde problemer med hvor vi skulle. Men vi kom nå fram til slutt, selvsagt var det i den blokka hvor jeg kjørte forbi en haug med ledige parkeringsplasser, og etter at jeg hadde travet gjennom hele hovedbygget 2 ganger, samt vært oppom nybygget i motsatt ende av skoleområdet. Men, men, vi blir vel kjent til slutt.

Vi fikk ikke pedagogikkundervisning i går. Gikk glipp av 5 timer da, men skulle visstnok få dem igjen. Grunnen var at 3. klasse studentene skulle ut i praksis, slik at alle ped.lærerne, som ikke var syke, trengtes der. Men alle de andre mener at vi får igjen de timene, så da er det sikkert OK.

Eneste bekymringen min for tiden er at arbeidskontoret mener jeg skal leve på luft, når de viktigste regningene er betalt sitter jeg igjen med under 800 kr. i måneden dersom jeg får utsettelse med renter og avdrag på studielån. Jeg synes det er sykt, hadde jeg vært gift og hatt en mann i full jobb, så hadde jeg fått akkurat samme sum utbetalt i attføringsstønad som jeg har nå, når jeg må bære alle utgifter alene. Forstå velferdsNorge den som kan. Ikke har jeg råd til å studere, for da mister jeg snart alt jeg har opparbeidet gjennom 20 år, og ikke har jeg råd til å la være, for da mister jeg også hus og hjem, hvordan skal nå dette ende? Jeg gremmes...

Mandag 4. september 2000

Så har da bestemor (Annemor) startet opp med sin videreutdanning. Foreløpig synes jeg at det er ganske kaosaktig, men forhåpentligvis blir det bedre. Men man blir litt irritert når det kan virke som at lærerne man skal ha ikke har oppfattet den timeplanen de selv vel må ha vært med å utarbeide. Men kanskje kan det bli litt mye for dem også av og til, det er jo forståelig.

Startet egentlig opp 21. august, men jeg forstår fremdeles ikke hvorfor vi skulle møte den dagen, bare noen møtte, og vi var der bare et par timer, og alt som ble sagt den dagen, måtte derfor gjentas dagen etter. Og det eneste som jeg har fått med meg av noe "matnyttig", er en video om Bifrostskolen, samt at noen bøker trenger vi ikke kjøpe, samt at noen er meget viktige. Og vi har møtt noen av lærerne. Men det har tross alt allerede gått 14 dager siden oppstart. Jeg personlig synes det er sommel.

Som torsdag 24. august, da skulle vi først ha undervisning fra kl. 12.30, og på timeplanen sto det da oppført at gruppene kunne disponere tida fra kl. 08.15 til gruppeoppgave. Den lille gruppeoppgaven vi hadde fått, med presentasjon av gruppa vår, rakk vi fint på 1 time etter skoletid på onsdag. Derimot skulle vi da, etter kl.12.30 på torsdag, få en større gruppeoppgave, som skulle leveres innen uke 35, altså innen påfølgende mandag. Vi har undervisning tirsdag, onsdag og torsdag. Her burde vi enten fått den oppgaven på onsdag, vi hadde samme lærer, eller vi burde startet undervisningen først på torsdag og disponert tiden etterpå til gruppearbeid. For når flere har lang reisevei, synes jeg dette er å misbruke andre menneskers tid.


Eneste menneske som møtte opp torsdag morgen av 67 studenter, var faktisk meg, og grunnen til det var at jeg ikke kunne forestille meg at ikke en lærer møtte opp for å dele ut en eller annen oppgave. Etter å ha ventet en halvtime, fant jeg ut at jeg sløyfet undervisningen den dagen, det ville neppe være snakk om mer enn et par timer, og jeg hadde klarlagt med min gruppe at jeg måtte reise direkte til Finnskogen etter skoletid fordi jeg skulle hente et flyttelass til. For med en reisevei på 27 mil hver vei, er det godt å få noen dager hjemme også. Derfor var jeg veldig glad da jeg så at undervisningen var samlet midt i uka. Det skal skolen ha ros for. Men jeg har ikke anledning til å reise hjem mer enn toppen en gang i måneden, så det er godt jeg har familien min her på stedet.

Onsdag 30. august var det ingen undervisning, da dette ikke var kommet i orden med lærekrefter ennå, tror jeg. Meg passet det jo bra, fordi jeg trengte tida for å komme i orden her, men jeg synes fremdeles at det er unødvendig sommel. Og torsdagen lå jeg dessverre strødd i migrene, min egen feil, jeg burde kjenne meg selv såpass godt nå, at jeg skulle tatt migrenemedisinen profylaktisk, når jeg hadde stresset såpass mye med møblering etc.

Så nå blir det spennende da, om denne uka blir bedre, om undervisningen kommer i gang. Jeg valgte tross alt Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden, fordi jeg studerte til førskolelærer her, og den gang var meget fornøyd med undervisningen. Men jeg har jo i ettertid forstått at de lærerne jeg den gang hadde, var meget gode pedagoger. Så jeg håper at jeg ikke blir skuffet...